Riktiga flickor har mustasch.

Jeg hater alt det styret og maset mamma gjør av at vi skal ha besøk av noen fra usa i mårra. Det er ikke så jævelig viktig for to pensjonister om vi har fingermerker på kjøleskapet. eller om det er vannspor på stekeplata eller en brødsmule på gulvet. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal styre og stresse seg sjøl så innmari vær gang man har besøk. En ting er å ha så møkkete gulv at du kjenner sokkene sette seg fast i parketten. Men SÅ møkkete har vi aldri hatt det, og jeg er dritt lei dette tullet med å vaske og ordne FORDI vi vil at alle andre skal tro vi alltid har det sånn. Også går det utover meg da, fordi jeg må rydde rommet fordi de vil se hvordan jeg har det. Hvorfor i alle dager skal de bry seg om hvordan soverommet til en som bor inni ett hus ser ut. de kunne like gjerne sagt at rommet mitt bare var en bod. Jeg merker jeg blir skikkelig frustrert. skal jeg sortere sokkene mine også da eller? De må jo trossalt se ALT inni ett jævla hus. Jeg hater vasking, rydding og alt dette stresset rund de to pensjonistene. Som om mitt hus liksom er svaret på den vanlige nordmann. Hvorfor skal foreldrene mine prøve å framstille oss som om vi er den kjerne familien som eller hverandre høyere enn alt i hele verden. Og vi er jo ALLTID så gode venner. jeg kjenner jeg blir i skikkelig bedritent humør bare av å tenke på all denne falskheten. nei, jeg blir ikke i dårlig humør, jeg blir rett og slett kvalm!